jazzku har en blogg!

Ingen dager er helt like. Et gresstrå kan ligge der det i går lå en småstein. Med dette som mantra forteller jeg om dagene, beitende, lik en jazzku - på de grønne enger kalt livet.

onsdag, april 29, 2009

they paved paradise and put up a parking lot

Fra verandaen her i Gøteborggata ser jeg ned på en parkeringsplass. Før lå det en skraphandler her, men så rev de ned bygget, og jeg kunne hvile øynene på to stykker natur 80 meter fram, en brydbusk og en bjørk. Nå har de altså begynt å parkere mellom meg og disse naturstykkene. Det får meg til å tenke på Joni Mitchells "Big Yellow Taxi."

"Don’t it always seem to go
That you don't know what you’ve got
‘Til it's gone
They paved paradise
And put up a parking lot"

Det heter det. Jeg begynte også å tenke på hvor mye brukt denne sangen er, men det er kun to versjoner jeg liker.



Joni Mitchell med originalen. Langt hår, kassegitar og hippieskjørt.



Janet Jackson sampler refrengfrasen. Joni Mitchell nevah lies.

mandag, april 27, 2009

det sjette bildet


Marte og Julie får delt ære. Jeg blogger igjen!
Marte får ære fordi hun satte meg på tanken.
Julie får ære for at hun gav meg idèen om det første innlegget.
Denne idèen går ut på å finne det sjette bildet i den sjette bildemappa i arkivet sitt,
samt vise og fortelle hva man fant der.
Jeg fant altså Hedda, en hønsetrommis. Bildet ble tatt en aprildag den siste våren på Inderøya.
Vi hadde musikkformidlingstentamen, og Hedda var høne. Utenforstående som ser dette bildet
lurer alltid på hva i all verden dette er, og det kan jeg jo forstå.
Jeg ser både spøk og alvor på en gang - den fantastiske høneparykken er unektelig styggfin og morsom, men Hedda er superkonsentrert, så man skjønner at det ikke bare dreier seg om tull og fanteri.
Når jeg tenker tilbake på inderøyåra og akkurat denne tentamenen skjønner jeg at selv om vi var litt smånervøse der og da, hadde vi det veldig gøy også.
Jeg savner alt dette skikkelig!

Nå skal jeg oppfordre andre bloggere til å gjøre det samme.
Nå oppfordrer jeg til det.
Gjør det!

tirsdag, juli 15, 2008

henda i været

Greit, jeg innrømmer det. Her har det vært stille en stund. Jeg slapp taket etter eksamen, lot mitt daværende liv seile avsted til ingenmannsland, fikk litt sol på bena og lagde deilige sommerretter fra høyt aktede kokebøker (sistnevnte i drømmeland).
Sommeren er langt fra over, dere. I år skal jeg tviholde på den! Manifestet kommer fra den øverste av de øverste av alle Sommerpiker - i år har jeg nemlig badet èn gang mer enn i fjor, noe som summa summarum blir hele èn gang.
Jeg vil også benytte anledningen til å beklage meg til alle dem som så frem til å møte meg i trønderlän, men ikke fikk tak i meg. Dagene der oppe ble færre enn forventet, og kommunikasjon uten telefon er jammen ikke lett. Ikke rart de to ordene rimer.
Vi ses likevel veldig snart. Sommeren er langt fra over, dere.

mandag, mai 26, 2008

tidsligning


Året er 1215, biskopen av Canterbury ble drept for 45 år siden og kong John har just signert Magna Carta. Jeg kjenner sulten gnage. Er det noen i nærheten som kan slenge hit en Whopper Cheese? Nei, det er det ikke.
Ikke fordi jeg mentalt befinnerer meg i år 1215 , men fordi jeg fysisk er innesperret i et bygg i Oslo ikke ulikt Ila landsfengsel - på utsiden er det mur, på innsiden er det en kjei og lei jente som bare vil ut. Ut, for å sovne i sandkassa og telle antall tær på føttene. Slike primitive ting. for 15 år siden var det ikke mange tidslinjer å spore. Ting var mye bedre før i tiden, men før eller senere kommer fremtiden. Og eksamen. Ring meg etter halv 7 på fredag, og ta gjerne med en Whopper Cheese når vi møtes.

onsdag, mai 21, 2008

fotballpizza og moderne sommerfugl

I går formiddag var jeg på vei hjem fra posten med en sommerpakke til badehylla da jeg gikk forbi BIG ONE-standen rett utenfor nærbutikken ica maxi. 5 gira smågutter sto og sparka fotball i et mål og i trynet på hverandre. Jeg beregner naturlig nok god avstand når jeg skal bevege meg forbi, men likevel får jeg en henvendelse. "Vil du bli den nye Beckham?" sier den ene gutten. Jeg ler og forklarer at det dessverre kan bli litt vanskelig. En enda mindre men mer gira gutt sier "Men du KAN jo bli den nye Beckham!" og hopper opp pg ned. Det er det merkeligste komplimentet jeg har fått på lenge, og jeg mistenker at herr markedsføring har en finger med i spillet. Jeg smiler dumt igjen, og nå har de gitt opp.
"Vil du spise litt pizza?"
Enten eller, tydeligvis.

Hannah viste meg kule saker i går - dette gjør at jeg kan styre meg fra å savne timene med moderne dans på videregående.